Landbasert fiskeoppdrett: Automasjon, AI og teknologi flytter fisken på land
Norsk fiskeoppdrett er i rask utvikling. Stadig mer av produksjonen flyttes på land, der automasjon, AI, sensorer og avansert vannbehandling gir nye muligheter for effektiv og kontrollert drift. AKVA group er blant selskapene som driver den teknologiske utviklingen – med Hans Følsgaard AS som leverandør av spesialiserte kabelløsninger til en havbruksnæring med stadig høyere krav til teknologi og driftssikkerhet.
Norge er et foregangsland innen havbruk og akvakultur. Samtidig er næringen i endring. Fiskeoppdrett beveger seg fra tradisjonelt havbruk mot en stadig mer høyteknologisk og automatisert industri, der en større del av produksjonen kan foregå på land.
Utviklingen drives av både økonomiske og miljømessige hensyn og av ønsket om større kontroll over produksjonen. Teknologien endrer også måten moderne fiskeoppdrett drives på. Der man tidligere snakket om fiskere og fôrmestere, blir stadig flere oppgaver i dag ivaretatt av operatører som overvåker og styrer produksjonen digitalt.
Man kan nesten si at fisken er på vei opp på land igjen.
Hva er landbasert fiskeoppdrett?
Landbasert fiskeoppdrett betyr at hele eller deler av fiskens oppdrett foregår i kontrollerte anlegg på land i stedet for i merder i sjøen. Teknologi brukes til blant annet å kontrollere vannkvalitet, fôring og produksjon.
I mange år har yngelen blitt oppdrettet på land til fisken har nådd en bestemt størrelse, før den har blitt flyttet til sjøbaserte anlegg. I dag kan en langt større del av fiskens livssyklus foregå på land.
– I dag er det helt normalt at laks på opptil 5 kg blir oppdrettet på land – til og med innendørs under svært kontrollerte forhold, forteller Tore Obrestad, utviklingssjef i norske AKVA group ASA.
AKVA group leverer teknologi og løsninger til moderne fiskeoppdrett og har gjennom både organisk vekst og oppkjøp utviklet seg internasjonalt. Selskapet har blant annet kjøpt virksomheter i Danmark, der det allerede finnes en lang tradisjon for landbasert fiskeoppdrett.
Utviklingen skjer også internasjonalt. En amerikansk oppdretter i Maryland har for eksempel investert 130 millioner USD i utstyr til landbasert fiskeoppdrett.
Hvordan brukes automasjon i moderne fiskeoppdrett?
Automasjon gjør det mulig å overvåke og styre stadig flere deler av fiskeoppdrettet digitalt. Sensorer, kameraer og styringssystemer kan blant annet brukes til å følge vannforhold, fiskens atferd og fôring.
AKVA group leverer en stor del av maskinvaren og styringssystemene som brukes for å drive fiskeoppdrett effektivt og under kontrollerte forhold.
– Vi blander oss ikke inn i biologien, så fisk og fôr ligger utenfor vårt område. Men samtidig inngår det stadig flere teknologiske løsninger og automasjonssystemer i produktene vi leverer, sier Tore Obrestad.
Tidligere kunne mange funksjoner i sjøbaserte oppdrettsanlegg overvåkes direkte fra overflaten. Etter hvert som anleggene og merdene har blitt større og dypere, har behovet for elektronisk inspeksjonsutstyr, sensorer og automatisert styring økt.
Den samme utviklingen skjer innen landbasert fiskeoppdrett. Her gir teknologien mulighet til å overvåke og styre sentrale deler av produksjonen under kontrollerte forhold.
Hvordan brukes AI og sensorer til å optimalisere fôringen?
AI, kameraer og sensordata kan brukes til å analysere fiskens bevegelsesmønstre og tilpasse fôrmengden. Målet er å gi fisken riktig mengde fôr på riktig tidspunkt og samtidig redusere både svinn og unødvendig miljøbelastning.
AKVA group har utviklet AKVA Observe, som kombinerer kameraer og kunstig intelligens med data fra sensorer som blant annet måler vannstrøm, temperatur, oksygennivå og saltinnhold.
Systemet kan analysere fiskens bevegelsesmønstre og bruke informasjonen til å optimalisere fôringen.
Ifølge Tore Obrestad kan 1,15 kg fôr ved hjelp av avanserte algoritmer gi en vektøkning på 1 kg fisk. I enkelte tilfeller kan mindre enn 1 kg fôr resultere i 1 kg økt fiskevekt, blant annet fordi vann inngår i fiskens vekt.
Presis fôring handler imidlertid ikke bare om produktivitet. For mye fôr betyr både svinn og økt belastning på vannmiljøet. For lite fôr kan på den andre siden bety at fisken må oppholde seg lenger i anlegget.
– Et godt kontrollert vannmiljø og riktig dosering av fôret er viktig. For mye fôr forurenser og fører til sløsing med verdifullt fôr, mens for lite fôr gjør at fisken må gå lenger i anlegget, og det koster også penger, forklarer Tore Obrestad.
Hvordan kan vann gjenbrukes i landbasert fiskeoppdrett?
I landbaserte oppdrettsanlegg kan vannet filtreres og resirkuleres. Ifølge AKVA group kan rundt 90 prosent av vannet gjenbrukes.
Det er en vesentlig forskjell sammenlignet med tradisjonelle sjøbaserte oppdrettsanlegg. Her kan fôr som fisken ikke spiser, synke gjennom merdene og påvirke det omkringliggende havmiljøet.
Når oppdrettet foregår på land, kan vannet i stedet behandles, filtreres og brukes flere ganger.
Det gir mulighet for bedre kontroll over både vannkvalitet, fôring og produksjon og kan samtidig redusere påvirkningen på det omkringliggende miljøet.
Hvordan endrer teknologien arbeidet i fiskeoppdrett?
Digitalisering og automasjon betyr at stadig flere oppgaver kan utføres fra kontrollrom på land. Den tradisjonelle fôrmesteren utvikler seg dermed i retning av en operatør som overvåker og styrer produksjonen digitalt.
En stor del av arbeidet som tidligere ble utført fysisk på fôrflåter og anlegg til havs, kan i dag utføres foran skjermer. Her kan operatører overvåke, fôre og kontrollere flere fiskebestander på flere geografiske lokasjoner.
– Det er interessant nok litt av den samme utviklingen som vi ser i oljeindustrien. Det er ikke lenger først og fremst de værbitte menneskene som kan oppholde seg isolert i dagevis på flåter og plattformer langs norskekysten det er behov for. I stedet trenger man analytiske medarbeidere som kan styre driften fra land, og som ikke lenger trenger å være sjøsterke. Det gir samlet sett tilgang til flere kvalifiserte medarbeidere, vurderer Tore Obrestad.
Hvilken teknologi krever moderne havbruk?
Moderne havbruk og landbasert fiskeoppdrett krever blant annet sensorer, kameraer, SCADA-systemer, automasjonsutstyr, digitale styringssystemer og kabler som kan fungere stabilt i krevende miljøer.
Jo mer automatisert produksjonen blir, desto viktigere blir den tekniske infrastrukturen bak anlegget.
Utstyret skal ikke bare samle inn og behandle data. Strøm samt analoge og digitale signaler skal overføres stabilt mellom de forskjellige delene av anlegget.
Dette stiller spesielle krav til komponentene som brukes i moderne akvakultur.
Hvilke krav stiller fiskeoppdrett til kabler?
Kabler til havbruk og fiskeoppdrett må tåle krevende driftsforhold samtidig som de sikrer stabil overføring av strøm og signaler. Spesifikasjonene kan blant annet omfatte temperaturer ned mot -25 °C og krav til mekanisk beskyttelse.
Her samarbeider AKVA group med Hans Følsgaard AS, som leverer kabelløsninger til havbruks- og akvakulturnæringen.
Selv om kablene normalt befinner seg i isfrie miljøer, kan kravene til temperaturbestandighet være høye. I tillegg må kablene kunne tåle den mekaniske påvirkningen de kan bli utsatt for i og rundt oppdrettsanleggene.
Hans Følsgaard AS leverer derfor kabler som er spesielt tilpasset de konkrete kravene i moderne havbruk og akvakultur.
Er landbasert fiskeoppdrett bare en norsk utvikling?
Nei. Utviklingen innen moderne og landbasert fiskeoppdrett er internasjonal, selv om arter, klima og produksjonsforhold varierer fra region til region.
AKVA group har siden starten i 1974 og den senere sammenslåingen av flere selskaper utviklet seg til en internasjonal leverandør til akvakulturnæringen.
I Norge, Danmark, Island og på Færøyene er løsningene særlig rettet mot oppdrett av laks og ørret. I Middelhavsregionen arbeider kundene blant annet med oppdrett av havabbor, mens det i Asia-Pacific-regionen også er fokus på laks og ørret.
På tvers av markedene går behovet for effektivitet, kontroll, automasjon og redusert miljøpåvirkning igjen.
Hvilken rolle spiller teknologi i fremtidens fiskeoppdrett?
Teknologi spiller en stadig større rolle i utviklingen av moderne fiskeoppdrett. AI-basert overvåking, sensorer, kameraer, automatisert fôring, vannbehandling, SCADA-systemer og robuste kabelløsninger blir sentrale deler av infrastrukturen.
Utviklingen innen landbasert fiskeoppdrett viser hvordan akvakulturnæringen beveger seg i retning av en stadig mer industrialisert, automatisert og teknologidrevet produksjon.
For AKVA group betyr dette et økende behov for teknologipartnere og komponenter som kan fungere stabilt under de spesielle forholdene i havbruks- og akvakulturnæringen.
Her bidrar Hans Følsgaard AS med spesialiserte kabelløsninger og tilgang til Følsgaard-gruppens kompetanse innen industriell automasjon og tekniske løsninger.
Når fisken i stadig større grad «går på land», følger automasjonen, dataene og den industrielle teknologien med.
